Hjelp lymfesystemet - og få energien tilbake

Føler du deg litt slapp? Oppblåst? Dårlig fordøyelse?

Hvis du føler deg oppblåst, trøtt og sliten, eller opplever symptomer som hodepine eller vonde ledd, er det kanskje på tide med en skikkelig storrengjøring på innsiden.

Kroppen vår har et eget avfallssystem - lymfesystemet - som i tillegg til å samle opp overflødig væske, rydder opp og fjerner døde celler, mikroorganismer og annet rask. Alt du ikke vil ha i kroppen din er det lymfesystemets oppgave å bli kvitt: virus, parasitter, sopp, og avfall fra celler og forbrenning.

Lymfesystemet er ett av to sirkulasjonssystemer i kroppen vår (det andre er blodomløpet).

Store deler av lymfesystemet lever i det overfladiske bindevevet som ligger rett under huden, og her utkjempes daglige slag for å holde oss friske og raske. 

Når lymfen flyter, flyter alt annet også. Som en elv rett under huden påvirker lymfen mange andre systemer i kroppen, som blodsirkulasjon, fordøyelse og immunforsvar.

Lymfesystemet består av et nettverk av kapillærer og årer som samler og frakter lymfen fra hele kroppen og inn til nederst på halsen, rett bak kragebeina, hvor den tømmes tilbake inn i blodbanen. På veien fra ekstremitetene og inn til brystet blir lymfen filtrert gjennom lymfeknuter.

De fungerer som små mini-nyrer, strategisk plassert rundt i hele kroppen, hele 600-700 av dem. Av disse sitter så mange som 1/3 av dem fra halsen og opp. Resten er stort sett plassert rundt de store leddene våre, og mellom organene i magen.

Lymfeknutene skal fange opp og uskadeliggjøre alle virus, bakterier og toksiner som lymfen fanger opp, slik at de ikke overbelaster immunforsvaret og gjør oss syke.

Når lymfesystemet ikke fungerer godt nok, kan slagg og gift hope seg opp, og over tid gjøre oss slitne, slappe, og til slutt føre til sykdom. Når miljøet rundt cellene ikke er sunt, er det vanskelig for dem å ta til seg næring, og de jobber dårligere. Alle systemer i kroppen påvirkes i et giftig miljø. Her har lymfesystemet en viktig funksjon.

Vi har tre ganger så mye lymfe som blod i kroppen, og all denne væsken må være i bevegelse kontinuerlig. Hvis det stopper opp ett sted, vil det skape problemer videre utover i systemet hvis vi ikke fjerner blokkeringene.

Det mest synlige tegnet på dysfunksjon er lymfeødem; når f.eks. en arm eller et ben fylles med væske og svulmer opp. Dette kan skyldes at man har fjernet lymfeknuter i forbindelse med sykdom som brystkreft, eller det kan ha genetiske årsaker.

Men langt vanligere er symptomer som hodepine, trøtthet, leddsmerter og betennelser, stive muskler og ledd, dårlig fordøyelse, hormonelle endringer og brain fog.

I motsetning til blodomløpet vårt har ikke lymfesystemet en egen pumpe som sirkulerer lymfen. Derfor avhenger bevegelsen av lymfe blant annet av sammentrekningene av de omkringliggende musklene.

Her er de to tingene som flytter lymfen mest effektivt:

Bevegelse

Den største delen av nettverket av lymfeårer sitter rett under huden, vevd inn i det overfladiske bindevevet. Så når vi strekker og beveger oss i alle retninger, og holder bindevevet mykt, gjør vi det lettere for lymfen å flyte gjennom også. Dette er bare én av mange grunner til å holde bindevevet friskt og bevegelig på så mange måter vi kan.

De dypere delene av lymfesystemet følger de store blodårene, og når vi trener og kommer litt opp i puls, og blodet pumpes raskere rundt i kroppen, bidrar denne pulseringen til å dytte lymfen rundt i samme slengen.

I tillegg er lymfeknutene strategisk plassert rundt de store leddene våre - nettopp de stedene som beveger seg mest. Så hver gang vi trener stimulerer vi dem samtidig. Enda en grunn til å sitte mindre stille.

En stor del av lymfeknutene befinner seg også i magen, sammen med 70-80% av immunsystemet vårt. Trening av kjernemuskulatur og vridninger masserer organene og skaper bevegelse her.

Pust

Dyp magepust endrer trykket i brystkassen og hjelper til å trekke lymfen opp mot brystet og kragebeina, det lymfen tømmes tilbake inn i blodbanen, slik at avfall kan filtreres gjennom lever, nyrer og milt, og til slutt fraktes ut av kroppen via fordøyelsessystemet.

Pusten er også et så viktig verktøy når vi vil senke stressnivået og roe nervesystemet - noe som igjen har stor innvirkning på lymfesystemet.

Pust og bevegelse! Det er jo akkurat det vi driver med. Sleng på litt ekstra fokus på bindevevet, og vi har en vinneroppskrift.

Når pust og bevegelse ikke er nok

Av og til kan lymfesystemet trenge en ekstra dytt for å komme over kneika. I overgangene mellom årstider kan det føles godt å gjøre rent litt grundigere, ikke bare i kriker og kroker hjemme, men også i kroppen.

Akkurat som vi må tømme kjøleskapet før vi fyller på med nye varer, kan det være nødvendig å gjøre noen grep for å tømme kroppen for slagg og gift før trening og sunt kosthold kan ha den positive effekten vi ønsker oss. Blokkeringer og stagnasjon må ryddes av veien først.

Når lymfesystemet er overbelastet og trenger litt ekstra hjelp, kan vi massere lymfeknutene direkte for å åpne for bedre flyt.

Men rekkefølgen er ikke likegyldig når vi vil hjelpe lymfesystemet til å jobbe mer effektivt. Derfor stimulerer vi lymfeknutene i en bestemt orden, og hjelper samtidig til å skylle gjennom dem og åpne blokkeringene.

Når vi lærer å dirigere væskestrømmen i riktig retning, kan vi legge til rette for bedre flyt og sirkulasjon i både bindevev og lymfe, og samtidig rense og detoxe kroppen.